Varslingsutvalget

Et utvalg satt ned av Arbeids- og sosialdepartementet

Varsling sparer samfunnet for mange hundre millioner kroner

Av Anne Cathrine Frøstrup, kartverksjef, leder av Varslingsutvalget. En kortere versjon av denne kronikken sto i Dagens næringsliv 4. november 2017. 

Er varsling samfunnsnyttig? Varsling sparer samfunnet for mange hundre millioner kroner i året, viser en fersk undersøkelse fra Oslo Economics. Innsparingen skjer fordi tusenvis av norske arbeidstakere årlig avdekker og varsler om kritikkverdige forhold i norske virksomheter.

Oslo Economics har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet sett nærmere på verdien av varsling. Og de har gjort interessante funn: Varsling bidrar til bedre arbeidsmiljø, bedre ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet, bedre kunde-/ brukerbehandling, en mer velfungerende økonomi og høyere skatteinntekter. Oslo Economics antar at varsling på dagens nivå gir en innsparing på mellom en halv og 12 milliarder kroner. Rapporten gir et godt grunnlag for det regjeringsoppnevnte Varslingsutvalgets arbeid med å vurdere om det er behov for nye tiltak for å bedre varslingsprosessene, og hva disse i tilfelle skal være.

Les rapporten her: Verdien av varsling. Oslo Economics (2017) Utredning for Varslingsutvalget (PDF)

Varsling er kostnadseffektivt

Varsling bidrar til å avdekke destruktiv ledelse, trakassering, fare for liv og helse, arbeidslivskriminalitet, ulovlige offentlige anskaffelser, korrupsjon, mangelfull politietterforskning, underslag, personvernbrudd, miljøkriminalitet og mye mer. Varsling gir direkte nytte i form av økonomisk nytte, nytten av helse, miljø og sikkerhet og nytten av at rettigheter ivaretas. Årlig blir mellom 18 000 og 60 000 forhold som er i strid med lover og regler rettet opp etter at arbeidstakere har varslet om dem. Tenk hvor mange internrevisorer, tilsynsmedarbeidere og politifolk som må ansettes for å kunne avdekke alle disse kritikkverdige forholdene i norske virksomheter.

Varsleren må anerkjennes

Oslo Economics peker på at varsling vil gi mest mulig nytte og lavest mulig kostnader for samfunnet som helhet dersom arbeidstakere kan si fra på en trygg måte, det aktuelle forholdet faktisk er kritikkverdig, og varslet tas til følge slik at det kritikkverdige bedres. I tillegg understreker de verdien av at varslet behandles på lavest mulig nivå. Og ikke minst at varsleren blir oppfattet av andre som å ha bidratt positivt til endring, og at både virksomheten og samfunnet anerkjenner varsleren.

Dårlig håndtering er dyrt

Kostnadene ved varsling avhenger av hvordan varslingen blir håndtert. Varsling som blir gjengjeldt vil innebære kostnader for varsleren i form av ressursbruk, negative helseeffekter og inntektstap. Varsling som blir håndtert på en dårlig måte vil også gi arbeidsgiver, og samfunnet for øvrig, mye større kostnader.

En rekke undersøkelser viser at nesten halvparten av dem som observerer noe kritikkverdig på arbeidsplassen velger å ikke si ifra. Svært mange av dem som velger å ikke varsle oppgir at de frykter gjengjeldelse. Oslo Economics har beregnet at dette betyr at mellom 50 000 og 160 000 kritikkverdige forhold ikke blir avdekket, eller må avdekkes på en mer ressurskrevende måte.

Forebygging gir gevinst

Varsling gir indirekte nytte ved å forebygge andre kritikkverdige forhold. Også derfor er det viktig å ha gode prosesser og rutiner og håndtere varslingen på en måte som gjør at medarbeidere blir trygge på at man kan si fra.

Varslingsutvalget leverer sin innstilling til våren. Vi ønsker å legge til rette for et samfunn der færre kritikkverdige forhold oppstår, men når de oppstår, skal varsling være en av flere hensiktsmessige måter å avdekke det på. Våre forslag til konkrete løsninger røper vi først i mars 2018.